The Spanish online art magazine exibart has written an article about my sound installation and sound performance at LOOP Barcelona 2023/Fundació Enric Miralles: “Dentro del marco de LOOP Barcelona, Gisle Nataas expone en la Fundació Enric Miralles/Within the framework of LOOP Barcelona, Gisle Nataas exhibits at the Fundació Enric Miralles: The Norwegian sound artist and architect returns to the ‘ciutat comtal’ with a new intervention composed of elements of Catalan everyday life”. See the full article in the link here.

Dentro del marco de LOOP Barcelona, Gisle Nataas expone en la Fundació Enric Miralles

El artista sonoro y arquitecto noruego vuelve a la ‘ciutat comtal’ con una nueva intervención compuesta por elementos de la cotidianidad catalana. 

El festival dedicado a la videocreación que activa diversas sedes culturales en Barcelona y L’Hospitalet de Llobregat, LOOP, da la bienvenida a la obra del arquitecto y artista sonoro noruego, Gisle Nataas (Bergen, Noruega). Se trata de una nueva instalación sonora y performance, y el proyecto opera bajo el título, Sections/EMBT. Se inaugura el 13 de noviembre a partir de las 18h en la Fundació Enric Miralles/EMBT. A las 19h tendrá lugar una actuación en Benedetta Tagliabue – EMBT Architects con Gisle Nataas (electrónica) y Julio César Palacio (electrónica).

La instalación consiste en sonidos distorsionados que proceden de una serie de grabaciones de campo procedentes de cuatro proyectos seleccionados de EMBT: el Mercat Santa Catarina, el Cementiri d’Igualada, el Centre Kálida Sant Pau y la escultura Heaven. Estos representan diferentes escalas, contextos, espacios y materiales, simbolizando la vida, la ciudad, el paisaje y la muerte.

Las grabaciones de campo han sido procesadas y modificadas por el mismo Nataas quien las ha convertido en una instalación en la que todas las capas se mezclan en una compleja composición sonora. La instalación representa un momento en el tiempo, escala y lugar, y simboliza la humanidad, el material y las historias únicas. Los sonidos definen la intangibilidad del proyecto EMBT en términos de sonido, interpretación y asociación para el público.

Gisle Nataas es un arquitecto MNAL (Miembro de la Asociación Noruega de Arquitectos) y artista sonoro que vive en Oslo. Se graduó de la Escuela de Arquitectura de Bergen y la Real Academia Danesa de Arquitectura de Copenhague. Nataas se dedica a la arquitectura y el sonido de la arquitectura.

Como artista sonoro, Nataas trabaja con grabaciones de campo relacionadas con la arquitectura, tanto en presentaciones en vivo como en instalaciones sonoras. Estas grabaciones de campo se mezclan, procesan y transforman en nuevas experiencias musicales y espaciales. Nataas dirige el proyecto Architecture as an instrument (La arquitectura como instrumento) en el programa nacional Den Kulturelle Skolesekken, que es un proyecto colaborativo entre el Ministerio de Cultura y el Ministerio de Educación e Investigación.

About exibart: After more than twenty years of leadership in the Italian publishing market, the online magazine exibart chooses Spain to begin its internationalization process. Basing its development on the experience acquired and the work of a specialized editorial team, exibart.es places the communication of art and contemporary culture at the center of its interest. 

• “The sound of Sverre Fehn” / I have been interviewed by journalist Torgeir Holljen Thon in ARKITEKTUR about my work with architecture and sound. Link: www.arkitektur.no/aktuelt/arkitektur/lyden-av-sverre-fehn/

Lyden av Sverre Fehn

Publisert: Arkitektur, 20. september 2023
Tekst: Torgeir Holljen Thon

Fuglene i Storhamarlåven synes ikke på bildene, men de merkes på lydene fra huset, som arkitekt og lydkunstner Gisle Nataas prøver å fange i sine prosjekter. Lørdag spiller han på Ultima-festivalen.

– Jeg prøver å formidle arkitektur gjennom lyd, sier Gisle Nataas.

Arkitekten Nataas har i flere år holdt på med lydkunst, ved siden av jobbensom konkurranseansvarlig i Arkitektforbundet. Lørdag spiller han konsert under samtidsmusikkfestivalen Ultima, i Sverre Fehn-tegnede Gyldendalhuset, som også er åpent for publikum i forbindelse med Open House Oslo.

Lydfanger

Å fange lyd i arkitekturen kan man gjøre på litt forskjellige måter, forklarer Nataas: Den ene er å ta opp lyden i rommet når folk bruker arkitekturen, hverdagslig og praktisk bruk av rom, som er veldig viktig. En annen måte å fange det på er å prøve å hente ut lyd eller lydbølger fra materialene som arkitekturen består av, og det gjøres på litt forskjellige måter med litt forskjellige instrumenter og mikrofoner. 

– Jeg har en klassisk kontaktmikrofon, som man vanligvis har på instrumenter for å fange vibrasjonene i treet. Men så bruker jeg også mer fintfølende mikrofoner, som en geofon, som tar opp enda mer finmaskete lyder, egentlig ment til å måle vibrasjoner i jordskjelv og den slags.

Vibrasjoner og materialer

Lydene en henter ut fra materialer kan være for eksempel være vibrasjoner påført av ytre ting som påvirker arkitekturen, som trafikk eller mennesker som beveger seg. Men det kan også være lyder Nataas selv igangsetter.

– Noen ganger setter jeg i gang vibrasjoner for å se hva slags lyd som kommer da, og da vil både materialer, mengden av materialer og størrelsen på dem og rommene, alle valg arkitekten har gjort, være med og bestemme hvilke lyder som kommer.

Fuglene i Storhamarlåven

I Storhamarlåven har Sverre Fehn tilført den gamle låven fra 1700-tallet glass, betong, tre og stål. Stålelementene har veldig ulik størrelse og utførelse, noe som gir utslag i ulike lyder. 

Fehns omsluttende, halvklimatiserte form over den gamle strukturen har gitt husly til mange fugler – noe som ikke synes på bilder, men som er en viktig del av opplevelsen når man besøker stedet og hører dem, påpeker Nataas.

– Det er fullt av fugler og de er veldig tilstedeværende i opplevelsen av bygget.

I tillegg er en gammel, knirkende jerndør en god kilde til lyd.

– Jeg har i lydverket fra Storhamarlåven loopet lyden av jerndøren, og fjerner noen frekvenser så det høres ut som et instrument.

Den kulturelle skolesekken

Bakgrunnen for Nataas’ interesse for lyden av arkitektur handler på den ene siden om en sterk interesse for arkitektur, by, miljøer og materialer. Kombinert med en stor musikkinteresse har gjort dette til det han kaller et eget, smalt prosjekt, der han med lyd som virkemiddel forsøker å registrere, og tolke og formidle ulik arkitektur, å hente ut en slags essens.

Men interessen har også en bredere kontekst. De siste årene har Nataas reist rundt i landet med Den kulturelle skolesekken, med prosjektet «Arkitektur som instrument». Her handler det om å gjøre ungdom observant på omgivelsene sine.

– Jeg prøver å gjøre dem bevisst arkitekturen de befinner seg i, hele livet. På skolen, hjemme, på rommet deres, ute i friminuttene, i landskapsarkitekturen de ferdes i på vei hjem. Jeg vil bevisstgjøre dem om det de har rundt seg, og hvordan det påvirker hvordan man føler seg og opplever dagen, uken, året.

For mye visuell formidling

En måte å gjøre dette på, er å leke seg med omgivelsene, blant annet gjennom musikk. Slik kan man bli bevisst forskjellige materialer, størrelser på rom, og så videre.

I en tid der formidlingen av arkitektur kanskje i enda større grad enn før er orientert rundt det visuelle, tilbyr Nataas’ lydbaserte fremstilling kanskje et slags alternativ.

– Arkitekturens fokus på det visuelle er blitt enda sterkere med sosiale medier, Instagram, diskusjoner om stygt og pent, og i konkurranser og tidlig fase brukes det veldig mye ressurser på å lage bilder av et prosjekt som ser helt ferdig ut når det egentlig er i støpeskjeen. Mine lydprosjekter kan kanskje være et supplement til den måten å oppleve og sanse arkitektur. 

– Det er nok også en reaksjon på at alt går så fort i vår tid, og at det går fortere og fortere, men det er kanskje også noe som går tapt. Hvis man bruker litt mer tid, setter seg ned og opplever omgivelsene med kroppen, ikke bare øynene, så tror jeg man kan legge merke til flere ting, og kanskje oppleve det man har rundt seg på en litt dypere måte, sier han.

Felles improvisasjon

Lørdagens Ultima-konsert består av to deler, som begge foregår i Gyldendalhuset i Oslo, tegnet av Sverre Fehn. Den første delen består av lyder fra et annet Fehn-prosjekt, Storhamarlåven, hvor Nataas tidligere har gjort opptak. Den andre delen består av lyder fra Gyldendalhuset, og blander lyd tatt opp en ukes tid i forveien, med lyder som tas opp fra bygget der og da. Klangen av et gelender, rytmen i et rekkverk, heisen som går opp og ned. 

Med seg på konserten har han også bassist Håkon Thelin, som kommer med en gammel kontrabass. De har ikke øvd sammen på forhånd, kun snakket.

– Fehns arkitektoniske karakter og stil, poetisk modernisme, kommer til å inspirere måten jeg spiller på lørdag, sier Thelin.

– Det blir en slags felles improvisasjon, avslutter Nataas.

Konserten Fehn/9 + Fehn/10 spilles lørdag 23. september kl. 16 i Gyldendalhuset i Oslo, som en del av Ultima og Open House Oslo.

• “The sound of a building” / The Danish journal for sound art Seismograf by journalist Anne Holm wrote a short review in Seismograf, see below. Link: https://seismograf.org/kortkritik/lyden-af-en-bygning

Lyden af en bygning
Gisle Nataas: »Fehn/6«
Af Anne Holm

Huse er fulde af lyd, selv om de står helt stille. Gulve, der knirker, brædder, der gi’r sig – lyde, man af og til er så vant til, at man slet ikke lægger mærke til dem. Men når man som den norske arkitekt og lydkunstner Gisle Nataas sætter geofoner på vægge og bjælker og optager de lyde, der er ikke bare i husene, men også i materialerne – beton, glas, sten, træ – så får arkitekturen bogstavelig talt en stemme.

Nataas installation Fehn/6 er skabt af lyde fra den norske arkitekt Sverre Fehns museumsbygning ved og omkring ruinen af Domkirken i Hamar lidt nord for Oslo, på en odde ved Norges største sø, Mjøsa. Ved åbningen af udstillingen improviserede Nataas med sine optagede lyde – beton, der rumler, en nøgle, der drejes om, træværk, der suser, trin over et gulv, der forsvinder i det fjerne. Musik af reallyd har lange traditioner, den her er organisk og rumlende, beroligende og billedskabende. Hvad er det, der dunker? Hvad er det, der suser? Og hvor forsvinder de skridt hen? Hvem er det, der går…? Det er ikke stort og vildt, men fortæller noget om den sanselighed, god arkitektur også rummer.

• “The song and language of architecture” / I have been interviewed by journalist Alf Jørgen Schnell in the latest edition of the magazine Plan, published by Universitetsforlaget, about my work with architecture and sound. Plan is an interdisciplinary and cross-political meeting place for debate and communication about community planning, housing and town planning, and regional development. Plan 2-2022. Theme: Architecture, participation, swagger and truthfulness: The language. Pages 48-49. Download the article as .pdf here.

• Arkitektnytt 8/2020 “The sound of architecture”, written by Ando Woltmann. Ando writes about what happens when music meets architecture in the series “Musikkrommet” in Arkitektnytt. “With contact microphones, geophones and dictaphonesthe young people in Viken become more aware of the surroundings around him. Architect Gisle Nataas explores the relationship between architecture and music”. Download the article as .pdf here.

Interview in PLNTY with headline “Architect Gisle Nataas turns the sound of duct tape into art” written by Annicken Dedekam Råge.

“Arkitekt Gisle Nataas gjør lyden av gaffatape til kunst”

Foto: Simone Mantovani. “Air molecules. Swirl formations. Pressure changes. How would life be completely without sound? And how do we react to sound taken out of context?”.

Kunst

Luftmolekyler. Virveldannelser. Trykkforandringer. Hvordan ville livet vært helt uten lyd? Og hvordan reagerer vi på lyd tatt ut av sin sammenheng? Sildrende vann i kaffetrakteren gjør deg trygg. En skrapelyd i veggen gjør deg oppbrakt. Lyd er alt vi vet og ikke vet. Det skaper rom for helt nye opplevelser. 
Tekst: Annicken Dedekam Råge. Foto: Simone Mantovani | 07. May, 2020

Har du tenkt på at du kan spille på et kateter? Eller over meningen av lyden av en teip som dras av en vindusflate? Bli med på en studietur til Nesodden.

Det er arkitekt han er, Gisle Nataas. Så hva har arkitektur og lyd til felles? Nataas krysser grenser og fattet tidlig interesse for lyden i seg selv. I tillegg til å være arkitekt lager han lydkunst – der unike lyder er hentet, satt sammen og produsert på hvert sted han besøker. Alene, eller med et ensemble, lager han perfomance-forestillinger. 

Hør opptaket fra performance-forestillingen i Palazzo Ca’Zanardi i Venezia her. 

Performance i Venezia

Nataas tar deg umiddelbart med til Venezia og Palazzo Ca’Zanardi, hvor han nylig opptrådte med performance-forestillingen «Breath / City / Birds». En mikrofon ble hengt ut av vinduet som slukte lyden fra verden på utsiden, en gondol, en båtmotor, folk som kommuniserer med beskjeder, livet i gatene. Siden dro han dette inn i støyinstrumentet, en analog syntheziser han spiller på – ja, han sier det sånn – og blandet så omgivelseslydene med pusten fra skuespillerne Signe Schineller og Camilla Nneka Inalu, og vokalist Katiuscia Dari. 

– Kan lyd oppleves litt skummelt for publikum – det er ikke akkurat popmusikk du lager? 

– Jeg bruker både feltopptak og analog dronesynth til å skape de lydbildene som ikke er rytmiske, forklarer han. – Begge disse lydkildene er jo uvante «instrumenter» for mange. De har lyder man umiddelbart ikke kjenner igjen som et vanlig instrument, og kan derfor gi flere assosiasjoner til lytteren. En vanlig båtlyd kan høres både kaotisk og overveldende ut når flere lag av dette opptaket legges over hverandre, og tar lydbildet ut fra sammenhengen det er en del av. 

Til gjengjeld synes han det er spennende å skape helt nye assosiasjoner for publikum.

Instrumenter er gulv, vegger og vinduer

Instrumentene til arkitekten er gulv, vegger og vinduer. I tillegg er alle rom og omgivelser grunnlag for helt forskjellige opplevelser. Dette driver ham fremover. I annekset på Nesodden forskes det. Her spiller han for eksempel på en kanalplast-rute – med knyttet neve får du «dyp lyd», med baksiden av neglene får du «lett lyd» eller med våte plasthansker som dras over flaten … da blir det «lang lyd». Her finnes kanskje mye humor?

Har du tenkt på at du kan spille på et kateter? Eller over meningen av lyden av en teip som dras av en vindusflate?

– Ja, en live-gjennomføring kan legges opp veldig morsomt. På en annen side kan man lukke helt ute de visuelle inntrykkene som kan føre til at lydene høres seriøse eller vakre ut. Lytter du ekstra godt kan du likevel høre gaffatapen som dras av vinduet, som Gisle Nataas høster til lydkunsten. 

Humor er bra for lydkunsten

Lyd er luft og vibrasjoner, lyd er longtitunalbølger. Men i prosjektet for Den kulturelle skolesekken han forbereder, handler det mest om at elever i skolen skal få øynene opp for omgivelsene sine og arkitekturen. Nataas mener det er bra om flere blir opptatt av det og blir bevisst det de omgis av. 

– Handler det også om å høre omgivelsene bedre, styrke sansene?

– Ja, gjennom lek, humor og utforskning blir man bevisst lydene rundt seg. For eksempel skal de work-shopene jeg skal holde på skoler avsluttes med at vi gjør klasserommet om til et instrument, og gjennomfører et eksperiment der og da. Da kommer kateteret, tavlen og vinduene i bruk på en annen måte enn man noen gang har gjort før, vi putter mikrofoner inn i ventilasjonsanlegget og sånne ting. Når det gjelder kreativitet, handler dette om å gå ut av boksen, og å bli minnet på at du kan tenke annerledes. Musikk er mer enn bass, trommer og gitar, sier han. 
Link til saken: https://plnty.no/2020/05/arkitekt-gisle-nataas-gjor-lyden-av-gaffatape-til-kunst/