A long and glowing review of the album Fehn by Karl Erik Sylthe — ending with a dice roll of 6!
Link: Audiophile.no “Architecture as instrument/Fehn“
Here are a few short excerpts from the text translated with Google Translate.
ARCHITECTURE AS INSTRUMENT / FEHN
By Karl Erik Sylthe, Music Critic
PUBLISHED 22.11.2025
This time, the focus is on two musicians who take a completely different approach to their compositions. Architect and musician Gisle Nataas has teamed up with double bassist Håkon Thelin — and the result is simply fascinating music. These are both highly engaging and striking musical pieces, far off the beaten path. Here, Gisle Nataas and Håkon Thelin have discovered a groundbreaking new angle for creating deeply exciting music that explores sound in an entirely new way.
CONCERT IN THE FORMER AMERICAN EMBASSY
By pure coincidence, I had signed up for a guided tour and concert in the old American embassy. This event took place the day after my first contact with Gisle Nataas, and neither of us knew then that we would meet at this location — formerly Drammensveien 2, now Henrik Ibsens gate 48.
This performance in the embassy’s atrium was perhaps even more fascinating than listening to the release itself, simply because it happened live. Various types of microphones were used to capture the “house sounds,” and the fact that some employees passed through the atrium during the performance was no disturbance at all — instead, it became an integrated part of the concert.
THE RELEASE
In addition to being available on streaming platforms, 100 numbered LPs have been produced. The copy I managed to secure is number 85. And this is a release that truly deserves to be owned on vinyl — especially by architects with an open musical mind, curious about exploratory music that uses unique architecture as its “location.”
THE DICE ROLL
Once again, we find ourselves in that demanding borderland between the two highest numbers on the dice. And I must admit, the die tipped back and forth several times between a five and a six. When it seemed like the five was about to be revealed, the argument was that this is quite narrow and unique music, far off the mainstream. Until an inner voice carefully explained that this is precisely the reason why this wonderful and unique release deserves a six.
It also receives the title Album of the Week, even though it was released more than half a year ago.
Gisle Nataas & Håkon Thelin – Architecture as instrument/Fehn (Case, CASE43, 2025)
By Eyal Hareuveni, Music Critic.
PUBLISHED 14.09.2025
The old cliché claims that writing about music is like dancing about architecture, but what about using architecture as a sonic source? Norwegian architect, sound artist, and composer Gisle Nataas has been developing his project Architecture as instrument/The sound of architecture since 2016, researching how buildings sound. He makes field recordings around famous buildings and puts them together into a composition. In this way, he can “play the house”.
On Architecture as instrument/Fehn, Nataas collaborated with fellow Norwegian double bass master Håkon Thelin (of the POING trio, an associate professor of double bass and contemporary music in the Norwegian Academy of Music in Oslo), and used his overtone-rich double bass as an organic counterpoint to the concrete sounds of two iconic buildings by Norwegian Pritzker prize winning architect Sverre Fehn (1924-2009), whose work also inspired Norwegian trumpeter Arve Henriksen.
Architecture as instrument/Fehn attempts to let the two buildings – The Gyldendal House (Gyldendaalhuset) in the center of Oslo, which was built for the Norwegian Publishing Company Gyldendal in 2007, and Storhamarlåven, which was finished in 1974, and is a part of the museum Domkirkeodden in Hamar, in a historical site with remains from several different historic periods – talk. Nataas with field recordings from the distinct architectures of these buildings (including glass, concrete floors, staircases, railings, exhibition display cases in metal, concrete, wood vibrating, resonating, and being played; footsteps, architects conversing, doors unlocking and creaking, an elevator opening, and birds nesting), live sampling, looping, and electronics, and Thelin with his imaginative double bass improvisations and additional music for the double bass by the late Italian double bass master Stefano Scodanibbio. The two poetic, immersive pieces offer evocative and thought-provoking physical manifestations of the sounds these completely different buildings carry, reverberate, and reflect, and even sing, as vivid sonic entities, carrying the ghosts of past and present.
Architecture – in this sonic manifestation – is experienced as a complex, spatial web of fabrics and sounds. And the compelling music-making of this album is experienced as a thoughtful arrangement of captured and improvised sounds in space and time, inspired by the seminal architecture of Fehn. This album asks the listener to reflect on the human presence in our environments and how our sounds echo through distinct architectures. It is a fascinating invitation to rethink the way we listen, make noise, and interact with our environments.
Eyal Hareuveni is a freelance journalist based in Jerusalem, Israel, and a reviewer for The Free Jazz Collective and the Scandinavian website Salt Peanuts.
Link: https://www.percorsimusicali.eu/2025/09/14/hakon-thelins-latest-releases/
Big presentation on The Norwegian Broadcasting Corporation (NRK)!
SPILLEROM – 31. August 2025, NRK P2
“Architecture as an Instrument“
Gisle Nataas and Håkon Thelin were recently featured in a 34-minute interview on the radio program Spillerom at the Norwegian Broadcasting Corporation (NRK).
Listen to Spillerom: Arkitektur som instrument – Spillerom – NRK Radio
“Every building has its own sound,” says architect and sound artist Gisle Nataas, inviting us to listen to the buildings. Together with double bassist Håkon Thelin, Nataas explores two iconic buildings. The Gyldendal House in Oslo and Storhamarlåven at the Domkirkeodden in Hamar were designed by one of Norway’s most significant 20th-century architects, Sverre Fehn. Gisle Nataas aims to capture the sound of the architecture, treating the buildings themselves as independent instruments. This idea comes to life in the album Architecture as Instrument / Fehn by and with Gisle Nataas and Håkon Thelin.
Host: Kristin Kverndokk
Interview on German Radio!
Journalist Laurina Schräder from the German radio station radioeins interviewed me in Berlin on July 16, 2025, in connection with our sound performance at the Begehungen Art Festival 2025 in Chemnitz, as well as the album “Fehn”which I released together with bassist Håkon Thelin. The interview has now been published in the radio program EleKtricity, which dedicated over 16 minutes to the conversation and excerpts of my sound art. The feature starts at 29:20 and runs until 45:40.
Link to the program: https://www.radioeins.de/programm/sendungen/sendungen/461/2508/250810_elektricity_28950.html
The LP is limited to only 100 copies and can be ordered from Tiger Records in Oslo.
So 10.08.2025 | 21:00 | EleKtricity
EleKtricity: Sonic Landscapes & Field Recordings
“EleKtricity – a global current of tracks and stories from electronic music!” Hosted alternately by Laurina Schräder and Steen Lorenzen, the program emerges at the intersection of music and technology and across genre boundaries. Every Sunday from 9 to 11 p.m., a new EleKtricity soundtrack is broadcast on radioeins.
The art of field recording in electronic music is an old one. However, thanks to ever-increasing possibilities — for example, using special geophones to capture the sound of minimal vibrations — field recording continues to hold great fascination for artists such as KMRU, Claire Rousay, Burial, and Norwegian architect and sound artist Gisle Nataas, who captures the acoustic atmosphere of buildings in sound collages and spoke to Laurina Schräder about it in this episode of EleKtricity! Enjoy the journey through sonic landscapes with further tracks by Kelly Lee Owens, Holly Herndon, Johanna Knutsson, Matmos, The KLF, HAAi, and Sugai Ken.
«Arkitektur og musikk»
Denne vinylen har surra og gått noen runder – og jeg blir stadig forundret over hvor mye den egentlig sier underveis – både om arkitektur!, klanger og lyder.
Av Trond Erikson, musikkritiker.
PUBLISERT 21.07.2025
Gisle Nataas er akitekt – og på mange måter en kunstner, forsker og – joda – musiker, i den forstand det er å skape klanger – innhente øyeblikk og sette det sammen i et spennende collage!
Men det første som treffer sansene er platas cover. Det er her fasinasjonen begynner. Man undres over former, lys, farger og kombinasjonen av fornuft og noe som nok kan sees på som litt uforståelig. Men så aner man at ting henger sammen likevel – glasset på coveretbildet – med håndtak – gir fantasien fritt spillerom. Kan det åpnes? Kan det flyttes? Kan det lukkes?
Og der var jeg plutselig inne i et nytt og spennende lydlandskap. Her er det kreativitet i stort monn. Gisle Nataas har spunnet sin forskning rundt en av vår tids store arkitekter Sverre Fehn (1924-2009). Og spesifikt på denne LP-platen (der min er nummerert som nummer 62 av 100), er det to Fehn-bygg som Nataas har hentet sin inspirasjon fra; Gyldendalhuset i Oslo og Storhamarlåven på Domkirkeodden (Hamar).
Nataas har som sagt vært ute i felten å hentet inn live-opptak, samplet og lagt et elektronisk teppe rundt det hele, mens bassisten Håkon Thelin er en særdeles lydhør og spennende medmusiker og komponist på denne innspillingen. Det skal også sies at på platens side to (Storhamarlåven) er også Stefano Scodanibbio med på det kreative musikkskapende.
Det er egenetlig bare å sette seg ned å nyte, (for)undres og gledes over en plate som så til de grader griper inn i forskjellige kunstformer – servert foran godstolen i stua.
Spenstig!
Trond Erikson er en norsk komponist, musikkskribent og er fra 2014 leder i nyMusikk Østfold, en avdeling av nyMusikk som er tilsluttet International Society for Contemporary Music, ISCM.
Les hele anmeldelsen her: https://klassiskcd.blogspot.com/2025/07/arkitektur-og-musikk.html
(English translation by ChatGPT)
“Architecture and Music”
This vinyl has spun around the turntable a few times – and I am still continually amazed at how much it actually communicates along the way – about architecture!, timbres, and sounds.
By Trond Erikson, Music Critic.
PUBLISHED 21.07.2025
Gisle Nataas is an architect – and in many ways an artist, researcher, and – indeed – a musician, in the sense of creating timbres, capturing moments, and assembling them into an exciting collage.
But the first thing that strikes the senses is the album’s cover. This is where the fascination begins. One wonders about shapes, light, colors, and the combination of reason with something that could perhaps be seen as slightly incomprehensible. Yet, one senses that things are connected after all – the glass in the cover image – with a handle – gives the imagination free rein. Can it be opened? Can it be moved? Can it be closed?
And suddenly I found myself in a new and exciting soundscape. There is an abundance of creativity here. Gisle Nataas has woven his research around one of our time’s great architects, Sverre Fehn (1924–2009). Specifically, on this LP (mine is numbered 62 out of 100), Nataas has drawn his inspiration from two Fehn buildings: the Gyldendal House in Oslo and the Storhamarlåven at the Domkirkeodden (Hamar).
As mentioned, Nataas has been out in the field, collecting live recordings, sampling, and laying an electronic fabric around it all, while bassist Håkon Thelin is an exceptionally sensitive and exciting fellow musician and composer on this recording. It should also be noted that on side two of the record (Storhamarlåven), Stefano Scodanibbio also takes part in the creative music-making.
All one really needs to do is sit down, enjoy, be intrigued, and take delight in an album that so thoroughly intertwines different art forms – served right in front of your favorite chair at home.
Daring!
Trond Erikson (born 1959) is a Norwegian composer, music writer, and, since 2014, head of nyMusikk Østfold, a branch of nyMusikk affiliated with the International Society for Contemporary Music (ISCM).
Read the full review here: https://klassiskcd.blogspot.com/…/arkitektur-og-musikk
Med omsorg for lydene
I denne månedens Ballade klassisk presenterer Ola Nordal seks aktuelle utgivelser innen «lydbasert musikk», som alle viser omsorg og omtanke for lydene.
Av Ola Nordal. Ola Nordal er en norsk historiker og musikkritiker.
PUBLISERT 04.07.2025
Elektroakustisk musikk, akusmatisk musikk og konkret musikk er eksempler på slike sjangre. I disse uttrykkene kan lydene som utgjør musikken komme fra instrumenter, men de kan også være noe helt annet. Det kan være et feltopptak av omgivelsene, for eksempel en fugl som synger eller et damplokomotiv som ruller ut fra en jernbanestasjon i Paris.
Det handler om noe mer enn å bare hente en kul bit fra en annen låt, krydre med et sample, eller trykke på en knapp på en synthesizer. Det ligger helt i kjernen av den estetiske prosessen i disse sjangrene å bygge sin egen lydverden. Og dette utføres med stor omsorg og omtanke, kanskje like mye omsorg som sammensetningen av toner og rytmer i annen musikk. Man har gjerne ha en bank med «rålyder» og manipulasjonsteknikker som brukes som utgangspunkt. Disse går så gjennom runder med prosessering, enten på en datamaskin eller på «vanlige» og «uvanlige» instrumenter. Til sist spikres det hele sammen til en komposisjon.
Selvsagt er det (ikke?) musikk. OK da, jeg kan ha forståelse for innvendingene. Det er ikke helt sikkert at man alltid trenger å kalle det musikk. Er det bedre med lydlandskap, kanskje? Lydkunst? Kunstlyd? Lydmaleri?
Tilbake i 1955, noen år før han selv ble den fremste norske komponisten på feltet, ble disse musikkformene totalt avfeid av Arne Nordheim. Han hadde vært på en konsert med noen av pionerene innen fransk musique concrète og var skeptisk. Det var «selvsagt ikke musikk», sa han. Det var alt for fjernt fra «musikkens opprinnelige vesen». Nordheim ønsket i stedet å kalle det han hadde hørt for «Lyd-kunst» – med stor forbokstav og bindestrek. Jeg er faktisk litt enig. Mange av disse uttrykksformene er litt på siden av det som jeg tenker at musikk er. Hva med å ta utgangspunkt i Nordheims begrep, men kalle det lyd–kunst? Den litt lengre tankestreken imellom ordene indikerer at dette ikke er et sammensatt ord, men at det er to ord som står i et gjensidig forhold til hverandre, og som har lik vekt.
Tenk litt på dette mens du lytter gjennom månedens album. Kristine Tjøgersen forsetter sin utforsking av musikalske biotoper, mens Natasha Barrett skaper umulige akusmatiske situasjoner. Gisle Nataas bruker arkitektur som instrument, mens Parallax spiller lydbasert samtidsjazz. Bilayer og Sarah-Jane Summers lar overtonene sprute, mens Øyvind Brandtsegg et.al. rekonstruerer og reprosesserer Beethoven.
GISLE NATAAS og HAAKON THELIN: Architecture as Instrument/Fehn (Case records)
Hvordan høres et byggverk ut? Hvilke lyder lager det? Hva kommer fra menneskene i huset – og hva er husets «egenklang»? Slike spørsmål er arkitekt, lydkunstner og komponist Gisle Nataas opptatt av. Han gjør feltopptak rundt om i berømte bygg, og setter dem sammen til en komposisjon. På enkelte bygningsdeler setter han aktuatorer (elektroniske apparater som får dem til å vibrere). Han stryker med en bue på overflater, gnir på glass, og går gjennom gangene med sko som klakker mot gulvet. Alle byggverk har sin egen lydlige atmosfære. Derfor låter også hver Nataas-komposisjon ulikt.
På Architecture as Instrument/Fehn er det Storhamarlåven på Domkirkeodden og Gyldendalhuset i Oslo som er Nataas’ «instrumenter». Storhamarlåven er Sverre Fehns omarbeidelse av en tradisjonell rød låve til et moderne museumsbygg. Også i Gyldendalhuset finner vi Fehns modernisme i møte med et tradisjonelt bygg.
Det er kanskje derfor Nataas har tatt med seg bassisten Håkon Thelin på plata. Thelin representerer en slags forgrunn. Han er «mennesket i byggverket». Den overtonerike kontrabassen responderer, kontrasterer, og bygger videre på de lydlige situasjonene som Nataas setter opp. Thelin danner en organisk motstemme til betongklangen, på samme måte som Fehn kontrasterer det tradisjonelle og det moderne; rødmalt treverk mot grå betong.
Nataas lar også naturen utenfor byggverkene spille med. «Storhamarlåven» både starter og slutter med fuglesang. Dette gir en viss følelse av enkel form. Komposisjonene ligger stilistisk i nærheten av ambient og dronemusikk. De har lav puls, er langstrakte, og de lydlige hendelsene utfolder seg sakte. Dette gir lytteren tid til å ta atmosfæren inn over seg. Feltopptakene er holdt ganske rene, med enkelte subtile lag av manipulering. Den elektroniske prosesseringen er holdt nokså i bakgrunnen, slik at det er husets karakter som farger lytteopplevelsen, og ikke de bestemte filtrene og prosesseringsenhetene. Jeg liker både konseptet og komposisjonene. For Nataas’ lyd–kunst får en til å stoppe opp, og bli mer oppmerksom på det man har i sine umiddelbare klanglige omgivelser.
Link til nettsaken: “Med omsorg for lydene” av Ola Nordal i Ballade
(English translation by ChatGPT)
With Care for the Sounds
In this month’s Ballade klassisk, Ola Nordal presents six new releases within sound-based music, all of which show care and consideration for the sounds.
By Ola Nordal. Ola Nordal is a Norwegian historian and music critic.
PUBLISHED 04.07.2025
Electroacoustic music, acousmatic music, and musique concrète are examples of such genres. In these expressions, the sounds that constitute the music may come from instruments, but they may also be something entirely different — for example, a field recording of the surroundings, such as a bird singing or a steam locomotive rolling out of a train station in Paris.
“It’s about more than just grabbing a cool bit from another song, spicing it up with a sample, or pressing a button on a synthesizer. At the core of the aesthetic process in these genres is building one’s own sound world.”
These compositions are created with great care, perhaps as much as the composition of tones and rhythms in other music. A bank of “raw sounds” and manipulation techniques is often used as a starting point. These then go through rounds of processing — on a computer or with “ordinary” and “unusual” instruments — and are finally nailed together into a composition.
“Of course it is (not?) music. OK then, I can understand the objections.”
Perhaps it’s better to call it soundscape? Sound art? Art sound? Sound painting? Back in 1955, before he became Norway’s foremost composer in the field, Arne Nordheim completely dismissed these musical forms after attending a concert with pioneers of French musique concrète. He said:
“It was obviously not music.”
It was too far from “the original essence of music.” He preferred to call what he had heard Sound-art — with a capital S and a hyphen. The writer proposes revisiting Nordheim’s term, using sound–art (with a longer dash) to suggest a mutual relationship between the words, giving them equal weight.
Featured Album: GISLE NATAAS and HÅKON THELIN – Architecture as Instrument/Fehn (Case Records)
“How does a building sound? What sounds does it make? What comes from the people inside — and what is the building’s own resonance?”
These are questions architect, sound artist, and composer Gisle Nataas is concerned with. He records sounds in and around iconic buildings and arranges them into compositions. He attaches actuators to architectural elements (devices that make them vibrate), bows surfaces, rubs glass, and walks through hallways in clicking shoes.
“Every building has its own acoustic atmosphere. That’s why each Nataas composition sounds different.”
On this album, bassist Håkon Thelin provides a kind of foreground — “the human in the building.” His overtone-rich double bass responds to, contrasts, and builds upon the sonic environments Nataas creates.
“Thelin forms an organic counter-voice to the concrete resonance, much like Fehn contrasts the traditional and the modern; red-painted wood against gray concrete.”
Nature outside the buildings is also allowed to play along. Storhamarlåven begins and ends with birdsong, giving the work a sense of simple form. The compositions stylistically border on ambient and drone music — with a low pulse and extended durations where sonic events unfold slowly.
“This gives the listener time to absorb the atmosphere.”
Field recordings are kept fairly clean, with only subtle layers of manipulation. Electronic processing is held in the background so that the character of the building shapes the listening experience — not specific filters or processing units.
“I like both the concept and the compositions. For Nataas’ sound–art makes you pause and become more aware of your immediate acoustic surroundings.”
Architecture as instrument | Fehn
Jeg elsker å bli utfordra. Jeg elsker å bli tatt med til steder jeg aldri har vært før. Gisle Nataas og Håkon Thelin gjør alt dette med inspirasjon av ikonet Sverre Fehns arkitektur.
Terningkast: 5
Av Tor Hammerø, musikkritiker.
PUBLISERT 04.07.2025
Gisle Nataas og Håkon Thelin har skapt noe unikt – sammen med Sverre Fehn. Sverre Fehn (1924-2009) var en helt spesiell skikkelse innen sitt fagfelt. Han har inspirert generasjoner av arkitekter med sitt spesielle og innovative uttrykk og musikere som Eirik Raude og Arve Henriksen har latt seg inspirere av hans hus- og rom-konstruksjoner. Nå har en ny konstellasjon latt seg inspirere av den samme kilden. Arkitekten Gisle Nataas og bassisten Håkon Thelin har valgt en helt spesiell innfallsvinkel til å tolke og hylle Fehn og tittelen «Architecture as instrument» mer enn antyder hvor vi er eller hvor vi skal.
Opptak av hus
Nataas har tatt utgangspunkt i to av Fehns «hovedverk», forlaget Gyldendals kontorer i Oslo sentrum og Storhamarlåven på Domkirkeodden på Hamar. I følge fagfolk er det to enestående eksempler på unik arkitektkunst og Nataas har gjort feltopptak begge steder og gjort live sampling og looping samt benytta elektronikk til å skape lyden av romma. Nataas har blant annet benytta glass, lyden av betonggulv, trapper, utstillingsmontre i metall, betong og tre som vibrerer og som blir spilt på. Nataas har også gjort opptak av mennesker som har befunnet seg i disse rommene.Ultima
Musikken blei framført live på Ultimafestivalen i 2023 og der møtte Nataas sine lydlandskap publikum sammen med med bassisten Håkon Thelin. Her blir arkitekturen som instrument videreformidla i vinylformat og jeg har blitt den lykkelige eier av eksemplar nummer 64. Der får jeg også ei skriftlig innføring i hvordan de to har tenkt for å skape liv eller videreformidle livet i romma, mikrofonbruken og møtet mellom alle kildene. Jeg blir fascinert av musikken, måten Nataas og Thelin har tenkt på og måten jeg tror Fehn har gått frem for å skape romma. «Architecture as instrument» har sjølsagt blitt totalt annerledes enn alt annet som har vederfaret mitt sanseapparat. Det har jeg veldig godt av.
(English translation by ChatGPT)
I love being challenged. I love being taken to places I’ve never been before. Gisle Nataas and Håkon Thelin do all this with inspiration from the icon Sverre Fehn’s architecture.
Dice roll: 5 (Rating: 5/6)
By Tor Hammerø, Music Critic.
PUBLISHED 04.07.2025
Here, architecture as an instrument is conveyed in vinyl format and I have become the happy owner of copy number 64. I am fascinated by the music, the way Nataas and Thelin have thought about it and the way I believe Fehn has gone about creating the space. “Architecture as an instrument” has of course become completely different from anything else that has ever touched my sensory apparatus. I really enjoy that. Tor Hammerø – music journalist.
Hus og bass i samtale
Gisle Nataas og Håkon Thelin lagar ein fascinerande heilskap
Av Lars Mossefinn. Frilans journalist og fast jazzmeldar i Dag og Tid
PUBLISERT 29.06.2025
Håkon Thelin er ein av dei fremste samtidsmusikarane våre. Han har utvikla eit imponerande spel på kontrabassen og dukkar opp i ei mengd musikalske omgjevnader. Gisle Nataas er ikkje så kjend for mange av oss. Han er arkitekt og lydkunstnar som gjer konsertar/framsyningar med lyden av arkitektur. Feltopptak frå spesifikke arkitektoniske stader vert arbeidde med, miksa og transformerte til nye musikalske og romlege opplevingar.
Feltopptaka er knytte til to bygningar som den kjente norske arkitekten Sverre Fehn har teikna, forlagshuset Gyldendals hovudkontor i Oslo og Storhamarlåven som Fehn teikna over den delvis øydelagde bispegarden på Hamar, og som no er ein del av museet Domkirkeodden.
Kva historieforteljinga har å seia for opplevinga, anten det dreiar seg om kjøt frå grasfôra vestlandsk fjordfe på ein gourmetrestaurant eller feltopptak frå to Fehn-bygningar, kan ein spekulera på, men det gjer vel sitt til at ein smakar/lyttar med forteljingane i bakhovudet.
Det er likevel i første rekkje to komponerte verk med avklara struktur og høgst ulik karakter me møter på denne plata. Den 20 minutt lange «Fehn/Gyldendal» er mørkare og meir dvelande. Komposisjonen har ei klar todeling med ein sekvens av stemmelyder som brot mellom dei to. På den noko kortare «Fehn/Storhamarlåven» er dei omarbeida feltlydane og kontrabassen i eit samanhengande og skiftande samtale med tidvis sterke kontrastar, der nokre flageolettfrasar fra Thelin dannar ei laus ramme for samtalen.
(English translation by ChatGPT)
House and Bass in Conversation
Gisle Nataas and Håkon Thelin create a fascinating unity
By Lars Mossefinn, freelance journalist and regular jazz critic in Dag og Tid
Published June 29, 2025
Håkon Thelin is one of our foremost contemporary musicians. He has developed an impressive technique on the double bass and appears in a wide range of musical contexts. Gisle Nataas is not as well-known to many of us. He is an architect and sound artist who creates concerts/performances with the sound of architecture. Field recordings from specific architectural sites are processed, mixed, and transformed into new musical and spatial experiences.
The recordings are tied to two buildings designed by the renowned Norwegian architect Sverre Fehn: Gyldendal’s publishing house headquarters in Oslo and Storhamarlåven, which Fehn designed atop the partially ruined medieval bishop’s estate in Hamar, now part of the Domkirkeodden museum.
The album presents two composed works with clear structure and very different character. The 20-minute Fehn/Gyldendal is darker and more meditative. The composition has a distinct two-part form, with a sequence of vocal sounds as a break between the two. On the somewhat shorter Fehn/Storhamarlåven, the reworked field recordings and the double bass engage in a continuous and shifting conversation with occasional strong contrasts, where “some harmonic flageolet phrases from Thelin form a loose framework for the dialogue.
The Spanish online art magazine exibart has written an article about my sound installation and sound performance at Fundació Enric Miralles, at LOOP Barcelona 2023: Within the framework of LOOP Barcelona, Gisle Nataas exhibits at the Fundació Enric Miralles: The Norwegian sound artist and architect returns to the ‘ciutat comtal’ with a new intervention composed of elements of Catalan everyday life.
See the full article in the link here.
Dentro del marco de LOOP Barcelona, Gisle Nataas expone en la Fundació Enric Miralles
El artista sonoro y arquitecto noruego vuelve a la ‘ciutat comtal’ con una nueva intervención compuesta por elementos de la cotidianidad catalana.
El festival dedicado a la videocreación que activa diversas sedes culturales en Barcelona y L’Hospitalet de Llobregat, LOOP, da la bienvenida a la obra del arquitecto y artista sonoro noruego, Gisle Nataas (Bergen, Noruega). Se trata de una nueva instalación sonora y performance, y el proyecto opera bajo el título, Sections/EMBT. Se inaugura el 13 de noviembre a partir de las 18h en la Fundació Enric Miralles/EMBT. A las 19h tendrá lugar una actuación en Benedetta Tagliabue – EMBT Architects con Gisle Nataas (electrónica) y Julio César Palacio (electrónica).
La instalación consiste en sonidos distorsionados que proceden de una serie de grabaciones de campo procedentes de cuatro proyectos seleccionados de EMBT: el Mercat Santa Catarina, el Cementiri d’Igualada, el Centre Kálida Sant Pau y la escultura Heaven. Estos representan diferentes escalas, contextos, espacios y materiales, simbolizando la vida, la ciudad, el paisaje y la muerte.
Las grabaciones de campo han sido procesadas y modificadas por el mismo Nataas quien las ha convertido en una instalación en la que todas las capas se mezclan en una compleja composición sonora. La instalación representa un momento en el tiempo, escala y lugar, y simboliza la humanidad, el material y las historias únicas. Los sonidos definen la intangibilidad del proyecto EMBT en términos de sonido, interpretación y asociación para el público.
Gisle Nataas es un arquitecto MNAL (Miembro de la Asociación Noruega de Arquitectos) y artista sonoro que vive en Oslo. Se graduó de la Escuela de Arquitectura de Bergen y la Real Academia Danesa de Arquitectura de Copenhague. Nataas se dedica a la arquitectura y el sonido de la arquitectura.
Como artista sonoro, Nataas trabaja con grabaciones de campo relacionadas con la arquitectura, tanto en presentaciones en vivo como en instalaciones sonoras. Estas grabaciones de campo se mezclan, procesan y transforman en nuevas experiencias musicales y espaciales. Nataas dirige el proyecto Architecture as an instrument (La arquitectura como instrumento) en el programa nacional Den Kulturelle Skolesekken, que es un proyecto colaborativo entre el Ministerio de Cultura y el Ministerio de Educación e Investigación.
About exibart: After more than twenty years of leadership in the Italian publishing market, the online magazine exibart chooses Spain to begin its internationalization process. Basing its development on the experience acquired and the work of a specialized editorial team, exibart.es places the communication of art and contemporary culture at the center of its interest.
Lyden av Sverre Fehn
Publisert: Arkitektur, 20. september 2023
Tekst: Torgeir Holljen Thon
Fuglene i Storhamarlåven synes ikke på bildene, men de merkes på lydene fra huset, som arkitekt og lydkunstner Gisle Nataas prøver å fange i sine prosjekter. Lørdag spiller han på Ultima-festivalen.
– Jeg prøver å formidle arkitektur gjennom lyd, sier Gisle Nataas.
Arkitekten Nataas har i flere år holdt på med lydkunst, ved siden av jobbensom konkurranseansvarlig i Arkitektforbundet. Lørdag spiller han konsert under samtidsmusikkfestivalen Ultima, i Sverre Fehn-tegnede Gyldendalhuset, som også er åpent for publikum i forbindelse med Open House Oslo.
Lydfanger
Å fange lyd i arkitekturen kan man gjøre på litt forskjellige måter, forklarer Nataas: Den ene er å ta opp lyden i rommet når folk bruker arkitekturen, hverdagslig og praktisk bruk av rom, som er veldig viktig. En annen måte å fange det på er å prøve å hente ut lyd eller lydbølger fra materialene som arkitekturen består av, og det gjøres på litt forskjellige måter med litt forskjellige instrumenter og mikrofoner.
– Jeg har en klassisk kontaktmikrofon, som man vanligvis har på instrumenter for å fange vibrasjonene i treet. Men så bruker jeg også mer fintfølende mikrofoner, som en geofon, som tar opp enda mer finmaskete lyder, egentlig ment til å måle vibrasjoner i jordskjelv og den slags.
Vibrasjoner og materialer
Lydene en henter ut fra materialer kan være for eksempel være vibrasjoner påført av ytre ting som påvirker arkitekturen, som trafikk eller mennesker som beveger seg. Men det kan også være lyder Nataas selv igangsetter.
– Noen ganger setter jeg i gang vibrasjoner for å se hva slags lyd som kommer da, og da vil både materialer, mengden av materialer og størrelsen på dem og rommene, alle valg arkitekten har gjort, være med og bestemme hvilke lyder som kommer.
Fuglene i Storhamarlåven
I Storhamarlåven har Sverre Fehn tilført den gamle låven fra 1700-tallet glass, betong, tre og stål. Stålelementene har veldig ulik størrelse og utførelse, noe som gir utslag i ulike lyder.
Fehns omsluttende, halvklimatiserte form over den gamle strukturen har gitt husly til mange fugler – noe som ikke synes på bilder, men som er en viktig del av opplevelsen når man besøker stedet og hører dem, påpeker Nataas.
– Det er fullt av fugler og de er veldig tilstedeværende i opplevelsen av bygget.
I tillegg er en gammel, knirkende jerndør en god kilde til lyd.
– Jeg har i lydverket fra Storhamarlåven loopet lyden av jerndøren, og fjerner noen frekvenser så det høres ut som et instrument.
Den kulturelle skolesekken
Bakgrunnen for Nataas’ interesse for lyden av arkitektur handler på den ene siden om en sterk interesse for arkitektur, by, miljøer og materialer. Kombinert med en stor musikkinteresse har gjort dette til det han kaller et eget, smalt prosjekt, der han med lyd som virkemiddel forsøker å registrere, og tolke og formidle ulik arkitektur, å hente ut en slags essens.
Men interessen har også en bredere kontekst. De siste årene har Nataas reist rundt i landet med Den kulturelle skolesekken, med prosjektet «Arkitektur som instrument». Her handler det om å gjøre ungdom observant på omgivelsene sine.
– Jeg prøver å gjøre dem bevisst arkitekturen de befinner seg i, hele livet. På skolen, hjemme, på rommet deres, ute i friminuttene, i landskapsarkitekturen de ferdes i på vei hjem. Jeg vil bevisstgjøre dem om det de har rundt seg, og hvordan det påvirker hvordan man føler seg og opplever dagen, uken, året.
For mye visuell formidling
En måte å gjøre dette på, er å leke seg med omgivelsene, blant annet gjennom musikk. Slik kan man bli bevisst forskjellige materialer, størrelser på rom, og så videre.
I en tid der formidlingen av arkitektur kanskje i enda større grad enn før er orientert rundt det visuelle, tilbyr Nataas’ lydbaserte fremstilling kanskje et slags alternativ.
– Arkitekturens fokus på det visuelle er blitt enda sterkere med sosiale medier, Instagram, diskusjoner om stygt og pent, og i konkurranser og tidlig fase brukes det veldig mye ressurser på å lage bilder av et prosjekt som ser helt ferdig ut når det egentlig er i støpeskjeen. Mine lydprosjekter kan kanskje være et supplement til den måten å oppleve og sanse arkitektur.
– Det er nok også en reaksjon på at alt går så fort i vår tid, og at det går fortere og fortere, men det er kanskje også noe som går tapt. Hvis man bruker litt mer tid, setter seg ned og opplever omgivelsene med kroppen, ikke bare øynene, så tror jeg man kan legge merke til flere ting, og kanskje oppleve det man har rundt seg på en litt dypere måte, sier han.
Felles improvisasjon
Lørdagens Ultima-konsert består av to deler, som begge foregår i Gyldendalhuset i Oslo, tegnet av Sverre Fehn. Den første delen består av lyder fra et annet Fehn-prosjekt, Storhamarlåven, hvor Nataas tidligere har gjort opptak. Den andre delen består av lyder fra Gyldendalhuset, og blander lyd tatt opp en ukes tid i forveien, med lyder som tas opp fra bygget der og da. Klangen av et gelender, rytmen i et rekkverk, heisen som går opp og ned.
Med seg på konserten har han også bassist Håkon Thelin, som kommer med en gammel kontrabass. De har ikke øvd sammen på forhånd, kun snakket.
– Fehns arkitektoniske karakter og stil, poetisk modernisme, kommer til å inspirere måten jeg spiller på lørdag, sier Thelin.
– Det blir en slags felles improvisasjon, avslutter Nataas.
Konserten Fehn/9 + Fehn/10 spilles lørdag 23. september kl. 16 i Gyldendalhuset i Oslo, som en del av Ultima og Open House Oslo.